Nå skal du få høre et bringebæreventyr:
Det finnes et overgrodd sted, fullt av gammel bring i utkanten av Farmorhagan. Der er det gamle tørre bringebærgreiner, lange brennesler og friske fjorgamle greiner som har bringebær, foruten nye stiklinger som forhåpentlig vil gi bær neste sommer.
De første stiklingene ble plantet for mange, mange år siden, og det var foreldrene til Gammalhusfrua som anla bringebærfeltet langsetter den øvre kanten av en skråning; nesten som et bringebærgjerde mellom hagan og hellinga ned mot jordet. Det er sorten Asker, og den gir søte og deilige bær som er fine til å plukke rett i munnen, nydelige til dessert, så vel som til sylting og safting!! Du skulle bare vite hvor mange som har smakt på de bærene gjennom år som har gått! Tenk på alle brødskivene med bringebærsyltetøy fra lange tider tilbake!! Tenk på alle saftglassene, ikke bare til lørdagsgrøten uke etter uke eller til rømmegrøt sommerstid, men ellers også!!
I mange år vokste det ganske villt i bringebærfeltet, og det grodde seg nedover skråningen; rett og slett fordi nesten ingen var der for å stelle med det!
I vinter flyttet frua inn i Gammalhuset i Farmorhagan. Det var da hun ble Gammalhusfrua! I vår tenkte hun at hun skulle rydde og renske i bringebærbuskene slik at det kunne bli rimelig framkommelig der, og hun begynte vel og vakkert nederst i den ene enden av feltet, men Gammalhusfrua skjønte jo at det ikke var enkelt å ordne alt på én vår og sommer! Men, innsatsen på våren og forsommeren hjalp da litte granne. Så kom det mye annet på for frua, og med sol og regn vokste jo bringebærbuskene som bare det, men det gjorde brenneslene, også!
En vakker soldag da frua kom hjem fra bare noen få dagers langt-nordi-Norge-tur, hadde bringebærene bestemt seg for å bli bråmodne! Søte og røde og helt bringebær-bærete- duftende var det som om de bare ropte fra den grønne skogen av bringebærgreinverk og nevnte brennesler: "Nå, NÅ, må noen komme å plukke oss!!!!!"
Da gikk Gammalhusfrua til verket! - Med glede!! Sånn velsignelse av deilige bær! Men, det gjaldt å kle seg! Sjøl om sola skinte, var det bare å trekke på seg regnbukse og solide langstøvler, for har du det, da brenner ikke brenneslene deg oppetter beina, og du stikker deg ikke på bringebærgreinene!! Gammalhusfrua har en hvit Farmorhagahatt, så den er sjølsagt utstyr også på bringebærplukking. Under den hatten kan Gammalhusfrua tenke så utrolig mange tanker, skjønner du, og innimellom synger hun litt, også! Du skjønner, Gammalhusfrua er sånn frue som har så utrolig mange sanger inni seg at de bare tyter ut rett som det er, (men det kan du få høre om en annen gang). Vel, det er lurt å ha armbeskyttelse og hanske på den handa du ikke plukker med, for den må du bruke til å ta unna tørre kvister og ikke minst til å røske opp eller bøye unna brennesler. Dessuten må du også bruke den handa til å holde bringebærgreinene med, og bringebærgreiner kan fort stikke deg. Da skjønner du at det er lurt med litt beskyttelse. Den handa du plukker med, trenger ikke hanske. Det er det aller beste. Det synes i alle fall Gammalhusfrua. Dessuten er det lurt å ikke ha det travelt, for det tar tid å plukke bringebær!
Det største eventyret er egentlig at alle bringebærbuskene har overlevd i åravis og at bringebærene på ny er bare helt vidunderlige! Og, så lurer Gammalhusfrua på om det kanskje også er brenneslene som har vært med på å holde bærene så friske, ja, alldeles sjukdomsfrie, for det har ikke blitt gjødslet med noe, og bringen er ikke blitt sprøytet med noe, heldigvis!
Da skal du få vite en liten hemmelighet, helt til slutt, og det er bare du som leser dette som får vite det, altså! Nå bare hvisker Gammalfrua det til deg: Det er igjen mange brenneslerøtter til neste år, og det aller beste: Det er noen bringebær som kan plukkes enda, og det er hundrevis av bringebærstiklinger som gleder seg til å bære bringebær neste år!!
Er du riktig heldig, så har du et bringebærsted, du også! Har du ikke en hage, så er det virkelig noe som heter villbringbær, men det er jo et nytt eventyr, det!
Velsignet ettersommer!
Beste hilsen Gammalhusfrua